Velkommen til Team Tromso

Etter mange måneder med venting, klargjøring og planlegging var det endelig fiskesesong igjen. Hvor turen gikk, var for lengst avklart. Det ble finnmark dette året også. 12 juli var vi på plass i bergkulpen. Denne gangen var Espen med oss nordover. I år som i fjor ble turen ned til elva et blodslit. Tyngre og mer bagasje enn før. Vi satser definitivt på komfort når vi er på tur. Leirn ble som vanlig satt opp fort, før det bar ned igjen for kjøp av fiskekort å desinfisering. Tur nr 2 ned til elva ble verre enn tur nr 1. Det tror jeg alle kan skrive under på. Fiskeutstyret ble rigget fortere enn noen gang, og denne gang var jeg første mann. Jeg valgte og gå nedover. Espen og Frode startet i bergkulpen. Etter 2 minutts fiske var det fluestang debutant Frode som hadde kontakt. Etter ca 4-5 minutter med kjøring, tapte Frode kampen. Fortommen røyk, og dermed 1-0 til laksen. Etter oppførselen å dømme, kunne det vært litt størrelse på laksen. Det var Frodes første kamp med laks på fluestang og dermed kanskje litt ekstra surt. Men ”laksedrammen” tok han likevel. Fisket fortsatte enda mange timer uten resultat, før vi omsider la oss. Søndagen fisket vi fram til fredningen kl18.00 uten så mye som et napp. Fredningstiden ble brukt til en sosial sammenkomst rundt bålet sammen med Morten Blom som nettopp var ankommet. Det gikk som det måtte gå. For å si det sånn måtte 33,3 % av teamet ha paracet dagen etter. Etter fredningen startet jeg lenger opp mens Blom, Frode og Espen valgte brekket i bergkulpen. Da jeg ankom leiren hang det en fin laks på 1,8kg i buska. Espen hadde fått nede på brekket.  Tradisjon tro ble den tilberedt på bål dagen etter. Espen sto for matlagingen denne gang, med gode tips fra storebror. Med magen full av laks fikk frode plutselig fiskelyst. Tok stanga fatt og gikk ut på samme plass der han mista en noen dager i forveien. Trur du fan ikke har fikk på enda en. Denne gang en liten grills som han dessverre mistet etter 3 minutts kjøring og utallige hopp. Frode hadde definitivt ikke hellet med seg. Dagen etter kom Kurt og Paul-Arne. Det var starten på noe vi aldri kommer til å glemme. Først var jeg i kontakt med en liten laks. Så fikk Espen en storlaks på 9,2 kg (ny pers). Så fikk kurt 3 smålaks på rundt 2-2,5 kg og 2 storlakser på henholdsvis 10,4kg og 11,6kg. Espen var ikke ferdig. Han tok en ny storlaks på 8kg. Paul-Arne fikk en grills på 2,5kg samt at han mistet en storing. Siste kvelden fisket vi non-stop i 24 timer uten resultat, Sliten og trøtt satt vi med elvekanten da kurt kom til elva etter en god natts søvn, og begynte og fiske. Ikke lenge etter var stangen bøyd ned til korken. Det var uten tvil en storlaks. Vi ventet i spenning på at den skulle vise seg. Etter de kraftigste utrasene jeg noen gang har sett kom den til overflaten. Ved første øyekast ble den taksert til 14 kg. Spenningen var så stor at ingen vet riktig hvor lenge den ble kjørt. Ettersom Espen fikk æren av å være klepper, var han den første som virkelig fikk se størrelsen på beistet på nært hold. Etter et siste febrilsk forsøk måtte den gi tapt, og rekorden var et faktum! Vekten stoppet på utrolige 20,2kg. Dette var noe av det mest sinnsyke undertegnede og resten av teamet noensinne har opplevd. 

Etter dette tok vi noen dagers pause, før turen fortsatte til reisaelven. Jeg og Frode ankom elva tidlig på ettermiddagen. Motivasjon var så å si fraværende etter ei uke i finnmark uten laks. Men ting snur fort i laksefiske. På ca 2 timer landet vi 3 lakser. Jeg fikk to smålaks på 1,8kg og 2,5kg, mens Frode fikk en fin hannlaks på 5,9. Dette var en enorm opptur for oss begge. Lørdagen måtte Frode i bryllup, så jeg, Espen og Truls fisket lenger ned i elva. Bortsett fra  at jeg mistet en liten laks, skjedde det ikke mye.

Sesongen sett under ett kom Espen og Truls best ut av det. Mens jeg og Frode bare var fornøyd med og få laks på land.

Skrevet av: Morten Heiskel Mathisen