Velkommen til Team Tromso

Sommeren 2006 skulle jeg endelig få med meg åpningsdøgnet i Reisaelva. Jeg og Truls har fisket der siden vi var små og så virkelig fram til denne sesongen. Den 15. Juli åpnet elven og vi var supertente på hvordan fisketurene våre skulle utarte seg. Det første døgnet startet vi ved Makkstilla. Vi var med elva 4 timer før elven åpnet og innså tili at det kanskje var litt for tidlig. Etter fire timer med rigging, bålfyring og vedhenting visste endelig ur'e 00.00 og fiskedøgnet var i gang. Vi fisket og fisket, og etter et par timer satt vi oss ned ved bålet og varmet oss noen pølser. Truls hadde lyst til å prøve seg på sjørøya lenger ned i elven, så vi satte kursen mot røyeparadis. Når vi ankom kulpen satt en av elvas veteraner ved bredden. Etter ett par kopper kaffe fant vi fort ut at røyehålle var bra idag. Truls satte igang kastinga og det tok ikke lang tid før den første røya tok i. Etter noen sekunder med kjøring mistet han den. Ganske deppa dro vi opp til Makkstilla igjen og tok oss noen siste runder før kvelden var omme. Etter litt fisking byttet jeg taktikk og prøvde en runde me sluk. På tredje kaste så jeg plogen bak sluken etterfulgt med ett kjapt plask, men ingenting skjedde.  Jeg kastet ett nytt og kortere kast og plutselig satt den. Etter 5-10 minutters fight lå en nyoppgått laks på 5 kg i steinene. Gleden var til å ta og føle på. Vi hadde endelig landet årets første.

Dagen etterpå bar det opp igjen, og med ny motivasjon og energi startet vi fisket i samme kulp. Vi fisket oss nedover, men ingen hadde kjent noe. Helt nederst på brekke så vi en liten laks som hoppet nært land. Truls kastet ett par korte kast og så satt den, en fin halvant kilos laks ble håvet. Vi fisket oss videre nedover men ingen flere laks ble landet den dagen. Etter to intense økter var det ikke kort å oppdrive, så vi måtte vente ett par dager.

To dager senere var vi i Bergebukt, noen kulper nedstrøms for Makkstilla. Vi startet i storlaksekulpen og fisket oss oppover mot Makkstilla. Vi hadde fisket i mange timer, men det var lite laks å se på elva. Vi tok oss en matbit og satte oss ned på en benk ved Makkstilla. Etter en halv crispo var Truls i koma, og jeg var ikke tung å be. Der lå vi å sov i en times tid.  Vi ble brått vekt av en sint bonde som klaget på at benken var privat. Vi unnskyldte oss og hastet videre. Vi fisket oss ned igjen,og på samme brekke hvor Truls hadde landet en liten laks for noen dager siden fikk jeg også en liten en. I ett gammelt stryk mellom disse kulpene hadde vi blitt fortalt om en gammel fiskeplass, vi tenkte det var for dumt å gå forbi så vi prøvde ett par kast. Og plutselig hadde Truls på en fin liten grills. To fiskekamerater som ikke gjør annet enn å fiske i lag, landet guttenes fjerde laks for året og gleden var stor. Vi fortsatte fisket i ett par dager, men ingen laks ble berget. Morten og Frode besøkte oss og vi fisket i lag i to-tre dager. Det siste døgnet hadde vi kort i bergebukt, og hele teamet var samlet. Vi spiste oss god og mett å la oss ned ved bålet og pratet til det ble mørkt og en kaldt dis la seg over elven. Frode kledde på seg kofta og bestemte seg for å prøve ett par kast med sluken i djupålen av kulpen. Og det tok ikke lang tid før han brølte av full hals. Jeg snudde meg brått og konstaterte at stangen var bøyd til korka. Etter noen få minutter med intens kjøring hadde teamet landet den største laksen gjennom tidene. En fin 12 kilos kubbe lå å sprelte i gresset. En stolt og fornøyd Frode smilte fra øre til øre. Så var uken ferdig og skoledagen og jobbtilværelsen var i gang.

På tampen av sesongen tok teamet seg en siste helg. Den ene dagen var brødrene Heiskel Mathisen alene i Haragorpa og etter noen runder var det eldstebror som strakk det lengste strået. En flott 2 kilos laks ble slept i land. En stolt storebror var fornøyd med fangsten, hans andre dette året. Senere denne dagen skulle jeg få min revansj. Vi fisket hele dagen og mørket hadde lagt seg over Reisadalen, Truls og Frode ankom kulpen og teamet fisket intens denne kvelden. Den siste runde lånte jeg fluestangen til Truls. Og det tok ikke lang tid før  jeg kjente snøret strammet seg, etter noen minutter med kjøring hadde jeg landet min første storlaks. En 8 kilos, for en avsluttning for Team Tromsø.

 Skrevet av Espen Heiskel Mathisen